Migrene

Hver måned blir over 30.000 nordmenn borte fra jobb eller skole pga. migrene. Migrene er sannsynligvis et stort og underdiagnostisert problem i Norge. Omtrent 15% er rammet av lidelsen. Det vil si 750.000 nordmenn.

Det er viktig at autorisert fagpersonale med erfaring innen hodepinediagnostisering undersøker den som lider for å stille rett diagnose og sette i gang riktig og effektiv behandling.

Utredningen kan gjøres av migrenespesialist, nevrolog – eller du kan kontakte oss.

Migrene skiller seg tydelig fra andre typer hodepine og er mer enn bare en voldsom hodepine. Diagnosen er nevrologisk.

Hva er migrene? 

Migrene er akutte anfall med sprengende hodepine. Smerten blir verre ved fysisk anstrengelse og når man beveger på hodet. Den eksakte årsaken til migreneanfall er ikke kjent. Dersom du ønsker lese en mer utdypende forklaring på hva migrene er – se lenger ned i artikkelen (Migreneforskning og hjernen).

Hodepinen kan utløses av ulike ytre faktorer som  søvnmangel, stress og alkohol. I tillegg har hormonforstyrrelser hos kvinner en sentral rolle og påvirkning.

Et anfall varer fra 4 til 72 timer. Gjennomsnittlig får folk med diagnosen anfall en gang i måneden, hvor de fleste pasienter sier at de ikke klarer å utføre hverdagslige gjøremål.

Et mørkt, stille og svalt rom kan hjelpe noe på et migreneanfall.

Migreneutredning

Det er viktig å få kyndig utredning.  For å få kontroll må du  kartlegge det som utløser smertene for så å prøve eliminere disse «triggerne». Triggere kan være mat som du reagerer på og bør kutte ut. Det kan også være muskelknuter eller nakkelåsninger som bidrar til å starte et migrene anfall.

Triggere og utløsende faktorer i forbindelse med migrene er årsaken til at de fleste som ønsker redusere elle eliminere plagen bør føre en hodepinedagbok. Brain Twin er utviklet av NTNU og er gratis å laste ned:  https://braintwin.no/

Migrene triggere:

Fysiske triggere:

* Utslitthet/utmattethet

* Søvnmangel

* Uregelmessig søvnmønster

* Hard trening

  Ikke-regelmessig døgnrytme

* Stramm nakke og skuldre

* Slitne øyne

* Tann- og  kjeveproblemer

Følelser som kan trigge migrene:

* Stress

* Angst

* Sinne

* Sjokk

* Begeistring

Mat og kosthold som kan trigge migrene:

* Lavt blodsukker / mangel på mat

* Uregelmessige måltider

* Dehydrering

* Alkohol

* Visse former for mat feks sjokolade, ost og sitrus

* Visse former for tilsetningsstoffer som f.eks monosodium glutamat (MSG), aspartam, tyramin og nitrater

• medisiner (for mye, eller feil nedtrapping)
• *Koffein (både for mye og for lite)

De to sistnevnte punktene (medisiner og koffein) er abstinenssymptomer. Smertestillende legemidler bør ikke tas for ofte. Tar du dem oftere enn to–tre ganger i uken, kan de faktisk utløse hodepine når du slutter. Dette kalles medikamenthodepine. Da ender pasienten opp med enten en ny, sekundær hodepine eller forverrer migreneanfallene.

Sykehistorie og anamnese er et veldig viktig element i utredningen. Dette er ikke primært for å sette diagnosen, men mer for å avdekke ulike faktorer med livsstilen som kan være med på å utløse plagene.

Ved nyoppstått vedvarende hodepine bør du alltid oppsøke hjelp. Ved anfallsvis hodepine kan du stille deg selv følgende spørsmål:

1. Blir du lyd- eller lysømfintlig under anfallet?
2. Blir du uvel eller kvalm i forbindelse med anfallet?
3. Er hodepinen så vidt sterk at du har problemer med å fungere under anfallene?

Er svaret ja på minst to av spørsmålene har du sannsynligvis migrene. Det kan da være fornuftig å oppsøke kiropraktor eller lege for å få bekreftet diagnosen. Diagnosen vil være basert på din egen beskrivelse av anfallene.

Undersøkelser ved migrene

En ny type hodepine eller migreneanfall er et faresignal. Det bør alltid bli tatt på alvor undersøkes så raskt som mulig. Det samme gjelder dersom det er forverring av eksisterende plager.

Utredningen kan du få hos oss eller  av migrenespesialist/ nevrolog. Vi tester nervene som går fra nakken og kranienervene som går ut i ansiktet. Dersom noen av testene er utslagsgivende vil vi ta ytteligere undersøkelser.

Dette kan være  MR scanning av hodet og nakken. Nakken vil bli grundig undersøkt for om den har nedsatt bevegelse noe sted. For hodepine er låsninger gjerne langt oppe i nakken.

Muskulatur i nakke, ansikt, hals og hoderegion vil bli testet for om det finnes muskelknuter eller triggerpunkter her som er med på å skape problemer.

Hos oss vil du bli utredet for muskel og leddplager som trigger anfallene. Dersom du er ute etter medisinering kan vi henvise til nevrolog med spesialisering på lidelsen.

Migreneforskning på hjernen

Hjerneforskning har foreløpig ikke gitt noe svar på hva som er årsakene til migrene.  Man har sett på skanninger at det skjer en rekke endinger i hjernen under et migreneanfall.

Undersøkelser av hjerneaktiviteten viser at under anfallet er både blodgjennomstrømningen og den elektriske aktiviteten i hjernecellene endret. 

I dag tror man at det er den endrede aktiviteten i hjernecellene som er den underliggende årsaken til migrene. Forstyrrelsene i blodgjennomstrømning er et resultat av denne endrede aktiviteten.

Tidligere forklaringer på migrene var at det var kraftige sammentrekninger etterfulgt av smertefulle utvidelser av karene i hjernen. Dette kunne så forårsake endringer i nervesignalene.

Nyere forskning tyder på at migreneanfallet begynner med at bølger av svekkede elektriske nervesignaler langsomt beveger seg fra bakhodet og fremover. Dette skjer i hjernebarken- det vil si i overflaten av hjernen .

De endrede nervesignalene fører til at blodgjennomstrømningen først minsker og senere øker. Aurasymptomer er sannsynligvis forårsaket av den reduserte blodgjennomstrømmingen.

Enkelte studier tyder på at migrenepasienter har lavere mengde av et kjemisk stoff som kalles serotonin i deler av hjernen, i alle fall under anfallene.

Lite serotonin kan gjøre at blodårene utvider seg ekstra mye, og serotoninlignende stoffer —triptaner- er blant de mest effektive medisinene mot migreneanfall.

Før man vurderer legemiddelbehandling bør man i størst mulig grad redusere stress. Noen må sykemeldes helt eller delvis i perioder. God søvnhygiene, sinnemestring, meditasjon og avslappelsesteknikker kan hjelpe. Noen får hjelp gjennom samtaleterapi.

Om du har migreneanfall ukentlig vil leger ofte anbefale forebyggende behandling mot migrene; både fordi det er plagsomt og slitsomt, men også for å forebygge kronisk hodepine.

Fakta om migrene:

Migrene er en en utrolig utbredt nevrologisk lidelse i både Norge og i verden. Alle enten kjenner noen som har migrene, eller så har de migrene selv. Det er ikke så rart når man ser på statistikken.

• Nesten 1/4 del av alle husstander i Norge har en migrenepasient boende hos seg. Migrene er regnet som den tredje mest hyppige lidelsen over hele verden.
• 15% i Norge er rammet og dette inkluderer også barn.
• Kvinner er 3 ganger så ofte rammet som menn
• Migreneanfall er mest vanlig mellom 18-44 år
• Migrene går som regel i familien. Omtrent 90% av de som er plaget har en familiehistorie med migeneplager

Migrene: kvinner, syklus og p-piller

Den skjeve kjønnsfordelingen er forklart ved at migrene er hormonelt utløst. Kvinner får oftere migrene både før, under og etter sin syklus. At plagene forbedres etter overgangsalder er et annet bevis for at hormoner spiller en stor rolle.

P-piller kan både utløse og stabilisere tilstanden. De kvinner som opplever migreneanfall når de tar p-piller blir ofte bedre ved å gå over til mini-pillen.

De kvinner som får migrene utløst av menstruasjon kan også prøve minske anfallene ved å stoppe menstruasjonen. Kontinuerlig bruk av p-piller vil midlertidig opphøre menstruasjon uten fare og kan brukes som behandling.

Det er økt fare for slag hos kvinner som har migrene med aura. Det er også en økning av slagtilfeller blandt kvinner som tar p-piller. Derfor har det vært naturlig å mistenke at en kombinasjon av p-pille bruk + at man har migrene med aura øker sjansene for slag ytterligere.

En slik sammenheng er ennå ikke blitt funnet. Les mer om dette her: https://americanheadachesociety.org/news/migraine-aura-contraceptives-stroke-risk/

Det er 2 hovetyper migrene:

Migrene med aura, og migrene uten aura

Migrene med aura

Dette kalles også for klassisk migrene. Aurasymptomer er karakteriske forvarsler som kommer noen minutter før et hodepineanfall.  Disse forvarslene er for eksempel:

– synsforstyrrelser

– at man får øresus

– føler seg nummen i kroppen

– får vansker for å snakke

– svimmelhet

– kraftløshet

– forvirring

NB! Er det første gangen du har symptomene over i forbindelse med hodepine og du ikke har fått diagnosen migrene -kontakt oss, din fastlege eller legevakt.

Ved vanlig migrene har man ingen aura.

Symptomer på migrene

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan symptomer på migrene er -det kan oppleves forskjellig fra person til person. Det viktigste kjennetegnet er at den som får migreneanfall blir satt ut av stand til å utføre vanlige gjøremål i hverdagen.

Andre migrenesymptomer kan være:

• Intens og dunkende smerte på den ene siden av hodet
• Smerte bak øynene
• Moderate til veldig intense smerter i hodet. Smerten er så voldsom at du ikke klarer å gjøre noen ting
• Smerten blir verre ved normale gjøremål
• Kvalme, oppkast eller begge deler
• Følsomhet for lys, lyder og noen ganger lukt

De fire grunnfaser

Migrene kan ha et forløp på fire grunnfaser som gir ulike migrenesymptomer. De fire fasene er prodromalstadium, aura, hodepine og restitusjon.

Prodromalstadium

Denne fasen er tiden før anfallet bryter ut. Den kan begynne timer eller dager før selve migreneanfallet setter i gang.

Typiske symptomer i denne fasen er:

• Slapphet
• Opprømt følelse og mye energi
• Irritabilitet
• Depresjon
• Tørste
• Søthunger

Aura

Neste fase er aura, men ikke alle har migrene med aura. Én av fem får et forvarsel på migreneanfallet i form av en aurasymptomer. Auraen oppstår vanligvis en halvtime før selve hodepinen inntreffer.

Typiske symptomer på aura er:

• Prikker, bølger eller blinkende lys foran øynene
• Følelse av nummenhet eller at det stikker i hender, armer og ben

Hodepine

I denne fasen opplever man typisk en pulserende og intens smerte på den ene siden av hodet. Smertene kan være moderate til intense.

Typiske symptomer kan være:

• Smerte bak øynene
• Smerte som blir verre ved aktivitet
• Kvalme, oppkast eller begge deler
• Følsomhet for lys, lyder og noen ganger lukt

Restitusjon

I restitusjonsfasen er det vanlig å oppleve symptomer som utmattelse og slapphet.

Behandling av migrene

Migrene er et vanlig problem, og det er heldigvis god hjelp å få hos våre kiropraktorer på Din Helse Bjølsen. Vi har egen hodepine og migreneutredning. Her går vi til bunns i hva som er årsaken til dine plager.

Du vil få informasjon om hva du bør gjøre selv. Vi undersøker grundig med tanke på hva det er vi kan gjøre for å hjelpe deg rent behandlingsmessig.

Vi har god dialog med nevrologer som er migrenespesialister. Dersom du er i gang med å prøve ut ulike medisiner hos nevrolog så er ikke dette i veien for vår behandling.

Vi har også muliget å behandle med injeksjon av botulinum toksiner. Dette er et middel som lammer muskulatur som gir hodepine.

I de tilfellene der ansiktsmuskulaturen er årsaken til hodepinene er dette en svært effektiv og langvarig behandling (opptil 12 måneders effekt)

Les mer om hvordan vi behandler migrene her https://dinhelsebjolsen.no/hodepine/

Mange oppsøker ikke hjelp

Migrene er fortsatt en dårlig forstått lidelse. Den er ofte både underdiagnostisert og underbehandlet. Det er anslått at over halvparten av alle som lider av migrene aldri får diagnosen.

Størstedelen av migrenepasienter oppsøker ikke hjelp for å få bukt med plagene sine. Bare 4% av migrenepasientene som oppsøker hjelp kommer til en spesialist på området.

Selv om 25% av de som plages ville blitt bedre med forebyggende behandling, så er det kun 12% som får slik behandling.

Vi håper at dersom du lider av migrene så tar du kontakt. Det er mulig å få hjelp

Tallene over er tatt fra MRF- Migraine Research Foundation

 Eller ring 22 95 11 14

FORNØYDE KLIENTER | Kommentarer lagt igjen på Google:

Se flere anmeldelser her