Last Updated on 8. september 2022 by Toralf Wollkert Thomassen

Smerter i korsryggen er en av de mest vanlige plagene i befolkningen. Det er noe mer utbredt hos kvinner enn menn hvis man tar med bekkenet som årsak.  Vond korsrygg kommer ikke fra et bestemt ledd eller en bestemt muskel. Derfor kalles korsryggsmerter ofte for uspesifikke korsryggsmerter.

Om du har store eller små smerter så er det viktig å undersøke ryggen tidligst mulig. Bare det å vite at ryggen er ok har i forskning vist å bedre tilstanden betraktelig. Smerter i korsryggen har mange navn og kalles ofte for lumbago – uspesifikke korsrygssmerter og lumbalt facettleddsyndrom. Har du fått en diagnose fra lege, fysioterapeut eller kiropraktor brukes disse termene ofte om samme tilstand.

Årsaker

98 % av akutte ryggsmerter mangler en klar årsak. Noen ganger kan smertene oppstå på grunn av en bestemt hendelse, for eksempel slag, spark eller fall, mens andre ganger vet man ikke hva som forårsaker smertene.

Mye smerte betyr ikke nødvendigsvis stor skade, og to personer kan ha den samme skaden og  oppleve ulik grad av smerter. En av grunnene til dette er at det er mange faktorer som påvirker ryggen, blant annet:

  • aktivitetsnivå
  • søvn
  • humør
  • bekymringer
  • stressnivå
  • tidligere erfaringer med skader
  • smerteterskel
  • smertehåndtering

Til sammen gir disse faktorene ulike forutsetninger for hvordan smerten oppleves hos den enkelte. Hvis du opplever vedvarende og kraftige korsryggsmerter er det viktig å oppsøke hjelp. Dette for å utelukke at det er noe alvorlig bak smertene. Ta derfor alltid kontakt øyeblikkelig hvis du har en eller flere av disse symptomene:

  1. Konstante smerter
  2. Hvilesmerter
  3. Smerter som forverres over tid
  4. Feber
  5. Vekttap
  6. Sterk kraftnedsettelse som blir verre og verre i armer eller ben
  7. Hvis du mister følelsen øverst på innsiden av låret
  8. Hvis du mister kontrollen over blære- og tarmfunksjon.

Punkt 7 og 8 kalles cauda equina syndrom og det kan du høre mer om i videoen under

En kiropraktor eller annen rygg legespesialist er de som best kan diagnostisere dine ryggproblemer.

Hva menes med smerter i korsryggen?

Korsryggen er de 5 nederste virvlene på ryggsøylen din. Korsryggsmerter er det samme som lumbago, som igjen betyr uspesifikke korsryggsmerter. Smerter i korsryggen omhandler derfor alle mulige smertemessige tilstander som kan komme fra dette området.

Smerter i korsryggen kan komme fra:

  • nerver i korsryggen
  • muskulatur
  • leddbånd
  • facettledd
  • skivene

I de fleste tilfeller stammer smerter i korsryggen fra flere av strukturene i listen over. I tillegg til dette så vil en del andre strukturer som ikke sitter i korsryggen gi «korsryggsmerter». Dette inkluderer bekkenet. Bekkenet sitter under korsryggen rent anatomisk, men smertene beskrives ofte av pasienter som korsryggsmerter.

Dersom du har smerter ifra bekkenet kjennes smertene oftest på en bestemt side av ryggen ( høyre eller venstre)

Smerter i korsryggen kan også utløses av triggerpunkter i muskler som ikke befinner seg i korsrygg regionen. En av de aller hyppigste årsakene til korsryggsmerter stammer fra triggerpunkter i bekkenets muskulatur: i gluteus muskulaturen (spesielt gluteus medius/minimus)

Diagnose

En god, systematisk undersøkelse hos kiropraktor eller lege med spesialistutdanning innen muskel og skjelett problematikk vil kunne sette en korrekt diagnose, samt å utelukke alvorlig sykdom. 1–2 % av alle ryggsmerter har en underliggende årsak som er alvorlig.

Tidligere refererte vi til aldersrelaterte forandringer på MR eller røntgenbilde som «slitasjeskader» Dette er feilaktig. Forskningen viser oss at aldersrelaterte forandringer er helt normalt.

Det betyr med andre ord at MR- og røntgenbilder kan vise «skader» også hos dem som er helt symptomfrie. Av den grunn bør man derfor være forsiktig med å stole for mye på bildediagnostikk, det bør kun brukes hvis det er mistanke om alvorlig sykdom eller skade.

Korsryggsmerter inndeling

  • En grov inndeling av årsaker til akutte smerter i korsryggen:
    • Uspesifikke korsryggsmerter (80-90 prosent)
    • Skade, irritasjon av nerverot (isjias), virvelbrudd, spinal stenose (5-10 prosent)
    • Andre og mulig alvorlige årsaker (færre enn 1 prosent)

De aller fleste blir bra av seg selv i løpet av de første ukene. Også de fleste pasienter med isjias blir spontant bra, 70 prosent i løpet av 2 til 4 uker. En rask avklaring og grundig utredning med fysiske og nevrologiske tester relativt tidlig i forløpet kan forkorte smerteperioden.

Korsryggsmerter og MR

Det er for de aller fleste pasienter med smerter i korsryggen ikke hensiktsmessig å ta MR av ryggen. Omfattende utredning med bruk av billeddiagnostikk er gjerne uhensiktsmessig for de med uspesifikk lumbago.

Hos de som utvikler kroniske og langvarige ryggsmerter så skyldes det ofte på grunn av frykt for at noe alvorlig er galt . Mange vil derfor være redd for smertene og blir enten inaktive eller beveger seg på unaturlige måter.

Det er derfor viktig at legen eller kiropraktoren bruker tid på å gjøre ryggpasienten trygg på at ryggen blir bra av seg selv hvis man raskt gjenopptar normal aktivitet. Et MR bilde vil i mange tilfeller bare helle bensin på bålet og kan være med på å øke redselen hos ryggpasienter.

Selv om smerter i korsryggen stort sett går over av seg selv er det viktig å understreke at smertelindring er viktig i de periodene det gjør vondt. Behandling som løser opp ryggen og lindrer smerter fører til at pasienten beveger seg mer, tør mer, og beveger seg mer naturlig.

Fører stillesittende kontorarbeide til ryggsmerter?

Stillesittende arbeide gir ikke i seg selv vondt i ryggen. Får du smerter eller stivhet eller andre problemer ved stillesitting? Da er det viktig å raskt bli undersøkt og komme i behandling.

”Bliv bare siddende” skrev seniorforsker Jan Hartvigsen i sin doktorgradsavhandling. 

Den vakte internasjonal oppsikt, fordi han påviste at det ikke finnes noen sammenheng mellom
stillesittende arbeide og smerter i korsyggen eller lumbago.

3 råd til deg med smerter i korsryggen 1
Stillesittende arbeide og korsryggmserter- har det en sammenheng?

Smerter i korsryggen kan ikke forebygges ved å sitte mindre

Kan vi derfor droppe alle heve/senkebord, gode stoler og råd om gymnastiske øvelser i
arbeidstiden? Svaret er nei, det er en dårlig ide, og det er heller ikke det som er budskapet.


Bevegelse er fortsatt viktig og bra mot smerter i korsryggen, og har man først fått vondt i ryggen, er det
både gunstig og viktig å bruke musklene noe mer.

Det som det derimot ikke finnes dokumentasjon for er at man kan forebygge vondt i ryggen ved å mosjonere eller skifte
arbeidsstilling. ”Men det er generelt bra for helsen å bevege seg også når man arbeider,» sier
Jan Hartvigsen, som er kiropraktor, ph.d. og seniorforsker på ”Nordisk Institut for Kiropraktik
og Klinisk Biomekanik (NIKKB).”

Smerter i korsryggen. Stillesittende arbeide er ikke alene årsaken
Smerter i korsryggen ved sitting er svært vanlig

Har du allerede smerter i korsryggen-hva bør du gjøre?

Hvis ryggen allerede er blitt vond , skal du begynne å trene/ gjøre øvelser. Du kan også med fordel kontakte en som har greie på ryggen og få den undersøkt feks en kiropraktor,  fysioterapeut  eller osteopat. 

Ellers er rådene at du først og fremst skal holde deg i gang, gå på jobben og ikke sykemelde seg. Deretter skal man sette i gang med å styrke musklene med trening. Sykemeldinger er en dårlig ide- de fører nemlig til større risiko for, at ryggproblemene blir kroniske.

Dersom du har smerter i korsryggen som gravid bør du undersøkes for om du har:

  • klassisk lumbago på grunn av økt vekt
  • hormonell smerte
  • bekkenlåsning
  • bekkenløsning

«Man skal undersøkes og behandles og så komme i gang med treningen helst innenfor den første måneden,» sier lærer og professor Claus Manniche, ved Rygcenter Fyn.

Du kan prøve både mobilitetsøvelser, eller øvelser som styrker kjernen din (se under). Les instruksene på programmet før du eventuellt starter på egenhånd


Under er tre råd fra Jan Hartvigsen om hva du skal gjøre, hvis du får vondt i ryggen. Hvis du interessert kan du også lese om ryggen og trening

1. Vondt i ryggen er sjeldent farlig. Tilpass din hverdag så godt som mulig ikke legg deg ned for å dø.

2. Det er bedre å få behandling og holde seg i/på jobben enn å bli sykemeldt.

3. Hvis du har veldig vondt i lengre tid enn noen få dager, så oppsøk profesjonell og autorisert hjelp som for eksempel en kiropraktor.

Hvem kan utrede ryggen din?

Ssmerter i korsryggen (og hofter) er en folkesykdom som årlig rammer ca 40 % av den voksne befolkning i Norge

Det er en av de aller hyppigste årsakene til at folk oppsøker hjelp i helsevesenet. Muligens den hyppigste årsaken Hvis du ønsker unngå å bli en av de som får kroniske plager fra ryggen, bør du kontakte en behandler med kjennskap på ryggen med en gang du kjenner smertene.

Det er dessverre noen som feilbehandles i starten og får unødvendige store problemer. Litt reklame for kiropraktikken generelt er at en norsk kiropraktor i gjennomsnitt ser ca 18 ganger så mange ryggpasienter i året som en fastlege, og 9 ganger så mange som en fysioterapeut.

«Hurtig utredning og behandling af ryggen er avgørende» Jan Hartvigsen Phd.

Mer om Hartvigsen

Professor Hartvigsen is Full Professor and Head of Research at the Department of Sports Science and Clinical Biomechanics at the Faculty of Health, University of Southern Denmark (SDU). He is also leading the Graduate Program for Physical Activity and Musculoskeletal Health and is co-founder of the Center for Muscle and Joint Health.

He has published 136 scientific publications (67 in the past five years) including 26 systematic reviews, 13 editorials and commentaries and 10 book chapters and commissioned reports. His h-index is 26 and his work has received 1806 citations in the past five years.

He has published as lead and senior author in leading general and musculoskeletal specialty journals such as BMJ, Spine, Pain, Osteoarthritis and Cartilage and Archives of Physical Medicine and Rehabilitation.

Invited Keynote Presentations:

Jan Hartvigsen has given 104 keynotes or invited presentations at meetings and multidisciplinary conferences in the fields of chiropractic, physiotherapy, back pain, and orthopaedics. Noticeably he has been invited to speak at the Forum for Research on Back Pain in Primary Care, World Congress on Low Back and Pelvic Pain (2x), World federation of Chiropractic Biennial Conference (4x), Forum on Manual Medicine, and The Nordic Congress on Musculoskeletal Physiotherapy and Musculoskeletal Medicine.

Research:

Jan Hartvigsen has received research support from numerous sources including from The Danish Regions 2001-2015, European Chiropractors Union 2012, Ontario Neurotrauma Foundation 2012, IMK General Foundation 2006-2015, Danish League Against Rheumatism 2011, Danish Agency for Science, Technology, and Innovation 2008, Danish Enterprise and Construction Authority 2008, Danish Board of Health 2005, Health Ressources and Service Administration (USA) 2009-2012. In total he has received over 50 million DKK in research support as lead or co-applicant since 2005.

Jan Hartvigsen has supervised 70+ MSc students during thesis work. He has completed supervision of 13 PhD students and is currently supervising 6 PhD students.

Prof Hartvigsen has peer reviewed 200+ manuscripts for 38 scientific journals including BMJ, Annals of Internal Medicine, Pain, Brain, and Annals of Rheumatic Diseases. He has reviewed submissions for 17 international conferences since 2007.

He has reviewed grant applications from 13 agencies since 2005 including Canadian Institutes for Health Research, National Institutes for Health Research (UK), Arthritis Research UK, The BUPA Foundation (UK), WorkSafe BC (Canada), and The Wellcome Trust (UK). He has been examiner on 13 PhD theses in Denmark, Norway, Sweden, UK, Canada, Holland and Australia.

Jan Hartvigsen has evaluated candidates for scientific positions at University of Sydney (AU), MacQuarie University (AU), Curtin University (AU), Keele University (UK), University of Toronto (Canada), University of Alberta (Canada), and all major Danish universities.

Teaching:

He has extensive teaching experience in the areas of research methodology, biostatistics, clinical examination and treatment of spine problems, and epidemiology. He has been responsible for establishing and coordinating courses in all of these areas.

www.sdu.dk/staff/jhartvigsen

Discover more of Dr. Hartvigsen’s publications on researchgate.

Links to Articles mentioned in the podcast:

1.Beyond the spine: a new clinical research priority.
Donovan J, Cassidy JD, Cancelliere C, Poulsen E, Stochkendahl MJ, Kilsgaard J, Blanchette MA, Hartvigsen J.
J Can Chiropr Assoc. 2015 Mar;59(1):6-12.
PMID: 25729080 [PubMed] Free PMC Article
Similar articles
2.Is it all about a pain in the back?
Hartvigsen J, Natvig B, Ferreira M.
Best Pract Res Clin Rheumatol. 2013 Oct;27(5):613-23. doi: 10.1016/j.berh.2013.09.008. Review.
PMID: 24315143 [PubMed – indexed for MEDLINE]
Similar articles
3.Musculoskeletal disorders and work disability.
Hartvigsen J.
Pain. 2013 Oct;154(10):1904-5. doi: 10.1016/j.pain.2013.06.036. Review. No abstract available.
PMID: 23810853 [PubMed – indexed for MEDLINE]

Hva skyldes smerter i korsryggen?

Korsryggsmerter kan komme av overbelastning over tid. Typisk utløses smertene da av en triviell hendelse, som å knyte skoen eller lignende. Røntgen er ikke nødvendig for å sette diagnosen. Smerter som komme akutt og er utløst av et plutselig tungt løft kan skyldes skade på noen av strukturene i ryggen. Dette bør utredes med røntgenbilder

Hvordan fikse smerte i korsryggen?

Den beste medisinen for å bli kvitt rygg- smertene er å holde deg i aktivitet og å hvile når du trenger det. Forsøk å beveg deg så mye som mulig innenfor din smertegrense. Kiropraktorbehandling vil i mange tilfeller hjelpe deg å komme i aktivitet.

Smertestillende mot korsryggsmerter

Både norske og internasjonale retningslinjer anbefaler paracetamol som førstevalg ved behov for smertelindring. Det er vist at paracetamol er like effektivt som NSAIDs ved smerter fra muskel- og skjelettsystemet, men med mindre bivirkninger

Når er ryggsmerter farlig?

De aller fleste med akutte ryggsmerter vil, med eller uten behandling, bli bra eller betydelig bedre etter få uker. En del får tilbakefall i løpet av 1-2 år, og mange opplever at smertene kan komme og gå over lang tid. Dette er i seg selv ikke farlig eller unormalt.

Kan smerter i korsryggen være kreft?

Smerter i korsryggen skylden sjeldent grunnet kreft. Dersom du har en kjent kreftdiagnose og konstante smerter i ryggen som ikke lindres ved hvile vil vi undersøke ryggen din med MR for å utelukke spredning til skjelettet.

3 råd til deg med smerter i korsryggen 2
Latest posts by Toralf Wollkert Thomassen (see all)