93 / 100

Krystallsyke er en av de vanligste årsaker til svimmelhet. Hvert år anslås det at 80.000 nordmenn får diagnosen. Men hva er egentlig krystallsyke? I dette innlegget får du forklart alt du lurer på- blandt annet:

  • hva krystallsyke er
  • hvordan du får diagnosen
  • behandling og behandlingsmuligheter
  • behandling du kan gjøre selv

Dersom du har krystallsyke og er på jakt etter noen øvelser er det lagt ved et treningsprogram i PDF format du kan laste ned gratis. PDF filen finner du lenger ned i artikkelen. Anbefaler at artikkelen leses først, så gir øvelsene mer mening.

Krystallsyke symptomer, diagnose og behandling 2
Krystallsyken kommer fra det indre øret (det gule sneglehuset på bildet)

Krystallsyke oppstår plutselig

Sviimmelheten oppstår som regel svært akutt, og som regel når pasienten befinner seg i sengen. Krystallsyke symptomer karakteriseres ved å være kraftige og kortvarige svimmelhetsanfall. Anfallene varer ca 30 sekunder, og blir som regel utløst at pasienten bytter stilling. Eksempler på det er at pasienten blir svimmel når hun legger seg ned på puten, skifter posisjon fra liggende til sittende, eller når hun vrir på hodet.

Krystallsyke har både rotatorisk og nautisk svimmelhet

I de aller fleste tilfellene med krystallsyke er svimmelheten rotatorisk. Rotatorisk svimmelhet beskrives av pasienter at det er som om de nettopp har gått av en karusell. Rommet spinner rundt og rundt. Rotatorisk svimmelhet kalles derfor også for karusellsvimmelhet.

Denne svimmelheten kan du selv utløse ved å spinne rundt deg selv mange ganger og så stoppe.

Selv om de aller fleste pasienter har rotatorisk svimmelhet kan personer med krystallsyke også oppleve en annen type: nautisk svimmelhet. Denne typen svimmelhet beskrives som å være på en båt.

Krystallsyke kalles også BPPV

Krystallsyke kalles på engelsk for BPPV. BPPV står for Benign-Paroxsymal-Positional-Vertigo. Dersom man oversetter hva dette betyr er betegnelsen en veldig god forklaring på hva krystallsyke er. På norsk bli uttrykket: Benign-Paroksymal-Posisjonell-Vertigo

Benign: Dette betyr godartet. Tilstanden er med andre ord ikke sett på som farlig.

Paroksysmal: Dette betyr episodisk. Pasientene er derfor ikke konstant svimle, bare i perioder på 20-30 sek av gangen.

Posisjonell: Svimmelheten utløses ved at personen skifter stilling.

Vertigo: Vertigo betyr svimmelhet. Definisjone på vertigo er at det er en falsk sensasjon av at omgivelsene eller du selv er i bevegelse når du ikke er det.

Andre symptomer ved krystallsyke

Ledsagende symptomer: Lettere kvalme, ustøhet, angst og fobi mot bestemte bevegelser er vanlig, men brekninger er uvanlig. Forbi mot bestemte bevegelser kan vedvare etter at sykdommen er over. Det er i slike tilfeller balansetrening og behandling er viktig for å komme seg helt over svimmelheten.

Slik får du diagnose på krystallsyke

Diagnose på krystallsyke setter lege eller kiropraktor nesten utelukkende på sykehistorien som pasienten forteller. Det vil si:

a) En plutselig oppstått karusellsvimmelhet

b) svimmelhetenutløses når pasienten skrifter stillinger

Undersøkelse av svimmelhetspasienter foregår enten hos kiropraktor, balansefysioterapeut, fastlege eller øre-nese-hals spesialister.

Kliniske funn: Karakteristisk posisjonsnystagmus (nystagmus: les litt videre) og -vertigo (svimmelhet). Uspesifikk ustøhet.

Tester kiropraktoren bruker for å diagnostisere krystallsyke er: Dix- Hallpike (se video under). Kiropraktor eller lege legger her pasienten ned nokså hurtig og prøver utløse svimmelheten. Når pasienten blir svimmel kan man se etter små øyebevegelser som vi kaller nystagmus.

Øvrige undersøkelser er vanligvis normale.


Supplerende undersøkelser: Vanligvis er alle andre undersøkelser normale og derfor unødvendig i de fleste tilfeller.

CT eller MR vurderes for å utelukke bl.a. tumor i bakre skallegrop når symtomene ikke stemmer med det som er vanlig.


Diagnose: Foreløbig diagnose kan stilles basert på sykehistorien dersom pasienten ikke har symptomer ved undersøkelsen.

Når pasienten har klare symptomer stilles diagnosen utfria hvor i øret krystallene ligger. Den som er interessert kan lese mer om de forskjellige buegangene og mer spesifikk krystallsykediagnose lenger ned.

Differensialdiagnoser: 

Virus på balansenerven: (Vestibularisnevritt) utløser plutselig spontan svimmelhet (spontannystagmus) mens pasienten er i ro.

Blodtrykksfall: gir ikke svimmelhet i sengeleie.

En spesiell form for nystagmus (edadslående nystagmus) kan ses ved sentralnervøse sykdommer. Dette er en av tilfellene der det bør tas MR av hodet.


Å sette diagnose:  Tilstanden er så vanlig at fastleger/kiropraktorer som regel kan utføre Dix-Hallpikes manøver som vil bekrefte diagnosen. I noen tilfeller trengs det spesialutstyr (briller med kamera) for å kunne oppdage nystagmus. Noen kiropraktorklinikker og øre-nese-hals spesialister har dette utstyret. Dix-Hallpike testen er utgangspunktet for krystallsyke øvelser og behandlingen som kalles «Epley´s manøver»

Hvordan virker balansen og balanseorganet?

Svimmelhet og krystallsyken
Det indre ørets anatomi

For å kunne bevege oss trygt i miljøet vi er i er det 3 sanser som samarbeider: Synet, balanseorganer, og følelsessans i hud, ledd og muskler.

Uten at vi tenker over det utfører hjernen vår hele tiden kompliserte beregninger for at vi skal kunne holde oss oppreist og bevege oss. For å klare dette, mottar hjernen en konstant strøm av informasjon fra sanseorganene om kroppens stilling og bevegelse i rommet.

  • Synet gir beskjed til hjernen når hodet beveger på seg. Dette er noe vi vanligvis ikke tenker over, men dersom du sitter i ro mens du ser på noe stort som beveger seg forbi øynene dine, vil du kanskje føle det som om du selv beveger deg.
  • Balanseorganet sitter i det indre øret og sender informasjon til hjernen om hodets stilling og bevegelse i rommet. Signalene fra øynene og fra balanseorganet er nært knyttet sammen i bestemte deler av hjernen.
    Dette gjør at vi har problemer med å skille mellom bevegelser som vi ser med øynene og de vi føler når kroppen selv beveger seg. Dersom du sitter på en kontorstol og snurrer ti ganger rundt vil du føle en tydelig rotasjon etter at du har stoppet opp. Denne følelsen er utløst av balanseorganet. Dersom du lukker øynene, vil det være svært vanskelig å si om rotasjonen er reell eller ikke.
  • Følelegemer i hud, sener og ledd forteller hjernen hvordan vi beveger på armer og ben og hvor kroppens tyngdepunkt befinner seg i forhold til føttene. Disse følelegemene gjør bl.a. at en god pianist kan spille uten å bruke synet. Hjernen vet hele tiden hvor hendene og fingrene befinner seg, og kan beregne bevegelsene ut fra denne informasjonen alene.

Selv om vi er født med alle disse sanseorganene på plass, tar det mange år å lære å bruke dem riktig. Barn elsker å utfordre balansen slik at de blir svimle. Balansesystemet utvikler seg raskest i barneårene, så dette er ikke tilfeldig. Svimmelhetsopplevelsen er stimulerende når balansen vår utvikles. Vi lærer oss hvordan forskjellige bevegelser føles. Samtidig utvikler man en finstemt balansefunksjon som gjør at vi kan gå, stå og løpe uten å falle. Alle de kompliserte beregningene foregår lynraskt i hjernestammen og lillehjernen uten at de påvirker de høyere delene av hjernen som styrer vår bevissthet. Det er på denne måten balansesystemet fungerer optimalt. Bevisst kontroll er oftest unødvendig og forstyrrende. Vi blir først bevisst på vår balanse når noe er galt eller ikke stemmer. Svimmelhet skyldes ofte at signalene vi mottar fra syn og balanseorganer ikke stemmer overens eller er noe nytt for oss. Hva som oppfattes som uvant er i stor grad avhengig av våre erfaringer og varierer mye fra person til person.

Balansesystemet vårt har en fantastisk evne til å tilpasse seg. Dette skyldes dels at hjernen vår hele tiden er i forandring og kan erstatte ødelagte koblinger. I tillegg baserer balansesystemet seg på flere sanseorganer. Dersom ett av dem skades, kan du ofte trene opp bruken av de andre slik at balansen etter en tid blir bra igjen.

Behandling av krystallsyke

Vi har skrevet et eget innlegg krystallsyke og behandling. Det kan du lese her:

Oppsummering om behandlingen:


Mål for behandling: Å forkorte sykdomsforløpet og svimmelheten. Det er viktig å komme tidlige i gang for å forebygge kroniske svimmelhetstilstander. Trene for å oppnå best mulig funksjon


Behandling: Behandling starter så snart diagnosen er stilt. Den vanligste formen (krystaller i bakre buegang) behandles normalt med Epleys eller Semonts manøver.


Prognose: For mange vil krystallene og symptomene forsvinne av seg selv innen 14 dager, men det kan bli langvarig. Uten behandling vil omkring 30 % ha symptomer i mer enn tre måneder. 70-90 % av pasientene med den vanligste formen for BPPV blir helt friske etter en enkelt behandling med Epley-manøver hos feks kiropraktor. De fleste blir kvitt svimmelheten ved gjentatt behandling eller ved hjemmeøvelser, og kun et lite mindretall kan ha vedvarende eller hyppig tilbakevennende plager. Tilbakefall er veldig vanlig. Omtrent halvparten får et nytt tilfelle innen noen år, men behandlingen er vanligvis effektiv også når tilstanden er tilbakevennende.

Krystaller i bakre, laterale, horisontale eller fremre buegang:

Det indre øret har 3 bueganger. Se illustrasjonen på det indre øret i starten av denne artikkelen (semi-circular canals)

Disse 3 buegangene inneholder en tyktflytende væske. Når væsken flytter på seg, får den noen hårceller til å røre på seg. Disse hårcellene sender signaler til hjernen. Nikker du bekreftende til noen, så sendes signaler fra den bakre buegangen. Rister du på hodet sendes signaler fra den laterale buegangen. Tar du samme sides øre mot skulderen (høyre øre mot høyre skulder) så sendes signaler fra fremre buegang. Det er to former for krystallproblematikk. Canalistasis og cupolistasis.

Fra den norske lægeforening

«Canalolithiasis er en dynamisk feilfunksjon forårsaket av løse partikler i en av buegangene i det indre øret. Partiklene antas å være otolitter fra macula utriculi. Cupulolithiasis er en statisk feilfunksjon som følge av partikler festet til cupula. Canalolithiasis i bakre buegang er vanligst (ca. 80 %) deretter canalolithiasis og cupulolithiasis i laterale buegang.»

Den Norske Legeforening

Det er nokså kompliserte greier, men det viktigste å dra med seg av informasjonen over er at cupololithasis er mer at krystaller har festet seg, og derfor vil de ikke nødvendingvis forsvinne selv med vanlig krystallsykebehandling. Dersom behandleren setter vibrasjon mot et område som heter processus mastoideus kan krystallene løsne. Da har cupololistasisen blitt til en canalolistasis, som kan behandles på vanlig måte.

Canalithiasis i bakre buegang gir:

  1. Gjentatte anfall av posisjonsvertigo eller -svimmelhet framprovosert av å legge seg ned eller snu seg i liggende stilling
  2. Anfallsvarighet < 1 minutt
  3. Posisjonsnystagmus utløses etter få sekunder av Dix-Hallpikes manøver eller sideleie-manøver (Semonts diagnostiske manøver). Øyebevegelsene er en kombinasjon av torsjon (rotasjon) der øynenes øvre del slår mot det nederste øret og vertikal nystagmus som slår oppover (mot pannen). Nystagmus varer vanligvis < 1 minutt.
  4. Svimmelheten kan ikke forklares av annen sykdom

Canalithiasis horisontale buegang (HCAN):

  1. Gjentatte anfall av posisjonsvertigo eller -svimmelhet framprovosert av å legge seg ned eller snu seg i liggende stilling
  2. Anfallsvarighet < 1 minutt
  3. Posisjonsnystagmus utløses etter kort eller ingen latenstid av liggende rulletest. Nystagmusretningen er horisontal, og øyet slår mot det nederste øret enten hodet dreies mot høyre eller venstre (geotrop nystagmus som skifter retning). Nystagmus varer < 1 minutt.
  4. Ikke forklart av annen sykdom

Cupulolithiasis horisontale buegang (HCUP):

  1. Gjentatte anfall av posisjonsvertigo eller -svimmelhet framprovosert av å legge seg ned eller snu seg i liggende stilling
  2. Posisjonsnystagmus utløses etter kort eller ingen latenstid av liggende rulletest. Nystagmusretningen er horisontal og øyet slår mot det øverste øret enten hodet dreies mot høyre eller venstre (apogeotrop nystagmus som skifter retning). Nystagmus varer > 1 minutt.
  3. Ikke forklart av annen sykdom

Canalolithiasis fremre buegang (ACAN):

  1. Gjentatte anfall av posisjonsvertigo eller -svimmelhet framprovosert av å legge seg ned eller snu seg i liggende stilling
  2. Anfallsvarighet < 1 minutt
  3. Posisjonsnystagmus utløses umiddelbart eller etter noen få sekunder av Dix-Hallpikes manøver til en eller begge sider eller i liggende stilling med hodet hengende rett bakover. Nystagmusretningen er hovedsakelig vertikal nedadslående og varer i < 1 minutt.
  4. Ikke forklart av annen sykdom

Oppsummering av krystallsyken:

Krystallsyke er en vanlig sykdom i det indre øret som fører til at bestemte hodebevegelser utløser korte anfall av svimmelhet. Den er ufarlig og oftest forbigående, men tilbakefall er vanlig.Sykdommen øker i hyppighet med alderen og er noe vanligere hos kvinner enn hos menn.

Krystallsyken kalles også for: benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV). Dette betyr: godartet stillingsutløst svimmelhet

Forekomst

Krystallsyke er en av de vanligste årsakene til svimmelhet og rammer anslagsvis 80000 nordmenn årlig . Ca. 60 prosent av pasientene er kvinner, og gjennomsnittsalderen er 65 år. Sykdommen forekommer sjelden hos barn.

Årsak

Sykdommen antas å skyldes at krystaller (otolitter) fra øresteinsorganene løsner og faller inn i buegangene i det indre øret. Buegangene inneholder en liten føler (cupula) som registrerer hoderotasjon. Otolittene kan forstyrre denne føleren slik at det oppleves som om hodet roterer. Personen vil da oppleve Vertigo: en falsk sensasjon av å være i bevegelse.

Krystallene blir mer porøse med økende alder og har derfor større tendens til å løsne hos eldre, men de kan også løsne ved hodeskader og ved enkelte sykdommer i det indre øret som labyrintitt og Ménières sykdom. Forstyrrelser i kalsium-stoffskiftet kan også ha en betydning, siden krystallene er laget av kalsiumkarbonat. Dette kan være grunnen til at sykdommen ser ut til å være noe hyppigere hos kvinner etter overgangsalderen og hos pasienter med vitamin D-mangel og benskjørhet.

Symptomer

Rotasjonsfølelsen kan variere i styrke. Kvalme er også vanlig. Samtidig med svimmelheten får pasienten ufrivillige øyebevegelser (nystagmus).Et typisk anfall av krystallsyke varer fra noen få sekunder til et minutt. Det oppstår ved bestemte hodebevegelser, oftest når man legger seg ned, setter seg opp, snur seg i sengen, ser opp i taket eller ned i gulvet. I typiske tilfeller får pasienten en følelse av at omgivelsene roterer, men krystallsyken kan også gi nautisk svimmelhet: da kjennes det ut som om du har vært ute i en båt på sjøen i høye bølger.

Sykdommen begynner vanligvis akutt, ofte om morgenen i det pasienten snur seg eller setter seg opp i sengen. Det er vanligvis lite symptomer så lenge hodet holdes helt i ro eller loddrett. Symptomene har en tendens til å gå over av seg selv i løpet av 2 dager til 2 uker men dette gjelder ikke alle. Noen få pasienter har langvarige og hyppig tilbakevendende plager.

Diagnosen

Diagnosen stilles ved å utføre bestemte hodemanøvre — blant annet Dix-Hallpikes manøver — som utløser anfall av svimmelhet og karakteristiske øyebevegelser (nystagmus). Basert på disse øyebevegelsene kan krystallsyke deles inn i ulike varianter, blant annet avhengig av hvilken buegang som er affisert. Den vanligste varianten er krystaller i bakre buegang. Denne varianten kan som oftest behandles med noe som kalles «Epley´s manøver».

Nystagmus kan ofte ses med det blotte øyet. Noen ganger er det nødvendig å bruke video-briller med infrarøde kameraer som gjør det mulig å se øyebevegelsene i mørke. Mørket gjør at nystagmus blir sterkere og lettere å se. Årsaken til dette er at balansen er styrt av synssanssene, og tar man bort et sanseorgan så øker svimmelheten.

Behandling og krystallsyke øvelser

Krystallsyke går ofte over av seg selv, men raskest bedring oppnås vanligvis ved å utføre bestemte hodemanøvre — for eksempel Epleys manøver — som får krystallene til å falle ut av buegangene og tilbake dit de skal (øresteinsorganet). Epleys manøver har oftest god effekt ved den vanligste varianten av krystallsyke (bakre buegang) forutsatt at man vet hvilket øre som er affisert. Det er derfor vanlig å forsøke denne behandlingen først.

Krystallsyke kan oftest diagnostiseres og behandles enkelt i primærhelsetjenesten (fastleger og kiropraktorer) men ved langvarige eller hyppig tilbakevendende plager er undersøkelse hos spesialist anbefalt, særlig dersom det er usikkerhet om diagnosen.

Goplen, Frederik Kragerud: krystallsyke i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 22. september 2020 fra https://sml.snl.no/krystallsyke